|
1. Hvordan ble farskap
fastsatt før DNA-analyser? |
|
|
1920: |
Øyne og hårfarve, ørenes form og
forekomst av arvelige sykdommer. |
| |
|
1925: |
Begynner man å sammenligne blodtypene,
A, B og 0. På denne måten kunne man
utelukke 15% av feiaktige utpekte fedre. |
| |
|
1930: |
Utvides testene med ulike undergrupper
til blodtypene. Vevsprøver sammenlignes,hvilket
fører til at mer enn halvparten, ca.
53,1% av feilaktige utpekte fedre som
utelukkes av testen. |
| |
|
1975: |
Blodprøver har blitt katalogisert i
stadig mindre grupper, og legene kan
utelukke
88,5% av feilaktige utpekte fedre. |
| |
|
1991: |
De første DNA-analysene kommer. Selv om
de ikke anvendes i alle tilfellene, kan
nå 99,97% av feilaktige fedre utelukkes. |
| |
|
1994 - : |
Nå anvendes kun DNA-analyser, og
sikkerheten i testen er beregnet til
99,999%. |
 |
|
|
2. Hvor nøyaktig er en
DNA-test? |
|
En DNA-test
er den mest nøyaktig form for
farskapstest. Hvis DNA-mønsteret mellom
barnet og den aktuelle far ikke stemmer
overens, så er der ingen (0%)
sannsynlighet for at han er far til
barnet - det er med andre ord umulig, at
han kan være far til barnet.
Hvis DNA-mønsteret stemmer overens, kan
sannsynligheten beregnes til 99,999%
eller mer for at han er far til barnet. |
|
|
|
|
3. Kan en DNA-test tas
uten medvirkning fra mor? |
|
Ja, en
DNA-test er så nøyaktig en metode, at
analysen kan tas uten at mor medvirker.
Hvis DNA-mønsteret mellom barnet og den
aktuelle far ikke stemmer overens, så er
det ingen (0%) sannsynlighet for at han
er far til barnet - det er med andre ord
umulig, at han er far til barnet.
Hvis DNA-mønsteret stemmer overens kan
sannsynligheten beregnes til 99% eller
mer for at mannen er far til barnet.
Hvis mor deltar med en prøve, kan
sannsynligheten beregnes til 99,9% eller
mer. |
|
|
|
|
4. Hva hvis
testpersonene er i familie med
hverandre? |
|
| Der kan
f.eks. være tale om at to brødre kan
være far til barnet. I slike tilfeller,
hvor det er familiemessige bånd, bør
dette opplyses, fordi personer, som er i
familie med hverandre har mer
DNA-materiale til felles. |
|
|
|
|
5. Kan hår brukes? |
|
DNA-test på
grunnlag av hår er noe vanskelig. På et
hår er selve hårsekken det beste å
bruke, ellers skal laboratoriet bruke
for mye tid med å finne tilstrekkelig
DNA-materiale i selve håret. Hårsekken
er den del av håret, som sitter nede i
hodebunnen. Hårsekken er best, når den
er tatt levende, og det vil si, at håret
skal være trukket (plukket) ut - ikke
bare falt av. Hvis hårene er "høstet" på
denne måte, er 10-20 hår nok til en
test.
Hvis du finner hår på hodeputen eller i
en hårbørste, så er det høgst sannsynlig
hår, som selv er falt av, fordi
hårsekken er død. Det er dessverre
temmelig vanskelig å trekke brukbart DNA
ut av en "selvdød" hårsekk. Hår kan
altså brukes, men det må være "plukkede"
hår. |
|
|
|
|
6. Er en prøve tatt fra
munnhulen nøyaktig? |
|
Det
genetiske materiale, som heter DNA, er
det samme i alle kroppens celler.
Prøven tas av innersiden av kinnen
(munnhulen) med en vattpinne. På denne
måte løsnes noen celler fra slimhinnen
på innersiden av kinnen, og disse celler
setter seg fast i vattpinnen.
Det gjør ikke vondt å ta prøven, og
prøven kan tas mens barnet sover. Denne
metode kan brukes til både barn og
voksne.
Vattpinnen skal være laget av et
syntetisk materiale eller være en steril
bomullpinne. |
|
|
|
|
7. Må jeg ha en
henvisning fra lege for å ta en
DNA-test? |
|
| Nei. Selv
om vi gjerne samarbeider med din lege
eller din advokat er det ingen krav til
at få tatt en DNA-test. |
|
|
|
|
8. Må prøvene tas på
samme tidspunkt? |
|
| Nei. Vi kan
arrangere, at prøvene tas uavhengig av
hverandre. Den voksne person kan foreta
testen først og sende prøven med det
samme. DNA-materialet tas av prøven og
oppbevares. Deretter kan barnets
DNA-prøve tas. DNA-materiale er
fullstendig stabilt, når det først er
innsamlet. |
|
|
|
|
9. Kan prøvene
forveksles? |
|
| Hver prøve
blir lagt i en konvolutt med sitt eget
identifikasjonsnummer (ID nummer). Alle
prøvene blir holdt sammen ved hjelp av
disse ID numrene. |
|
|
|
|
10. Hvor gammelt må
barnet være? |
|
Der er
ingen begrensninger med hensyn til
alder. Barnet kan være nyfødt.
Metoden med blodprøver krevde at barnet
var minst seks måneder gammel. Barnet
skulle også tåle at det ble tatt to
store blodprøver. Det kan være et
problem med små barn.
En DNA-test krever kun noen ganske få
celler fra innersiden av kinnen, som tas
med en vattpinne uten at barnet tar
skade. |
|
|
|
|
11. Hvordan foregår
selve DNA-analysen? |
|
DNA-materialet tas med en vattpinne.
Enzymer brukes til at klippe det
mikroskopiske DNA-materiale i stykker.
Dette foregår på molekylnivå. Disse
DNA-fragmenter plasseres i en gele og
det settes til en svak strøm. Strømmen
fører DNA-fragmentene mot den ene polen.
De minste fragmentene kommer lengst og
de største vandrer den korteste vei.
DNA-fragmentene sorteres på denne måte.
De sorterende DNA-fragmenter overføres
til en membran av nylon, hvor de føres
sammen med noen merkede DNA-markører.
DNA-markørene kan identifisere og binde
seg til et spesielt stykke at
testpersonens DNA-materiale.
Nylonmembranen legges over fotografisk
film og deretter fremkaldes et bilde med
små sorte DNA-bånd. Disse DNA-bånd
danner et unikt mønster. Halvdelen av
barnets DNA-bånd stemmer overens med
mors DNA-bånd, og den anden halvdel
stemmer overens med fars DNA-bånd. Hver
DNA-markør identifiserer et bestemt
område. Denne metode gjentas flere
ganger med flere DNA-markører. Således
identifiseres forskjellige områder av
DNA-materialet, som har tydelige
mønstre, og der oppnås en nøyaktighet på
mer enn 99,9%. |
|
|
|
