hit counter script DNA-Test Norge
 

 

  DNA-tester

  Farskapstest

  Morskapstest

  Søskentest

  Besteforeldretest

  Tvillingtest

  Personlig ID-test

  Slektskapstester

  Utroskapstest

  Rettsmedisinske

  FTA testutstyr

  Y-Plex

  mtDNA

  Spesielle prøver

  DNA-testament

  Adoptivbarn

 

 

 

DNA-Test Norge 

Postboks 2032
9265 TROMSØ

 

Telefon:

77 68 21 58

E-mail:

post@dnatest.no

 

 

 

 

 

 

 

Hovedside  Orientering  Prislister  Bestilling  Spørsmål-svar  Linker  Kontakt  Nyheter

 

Spørsmål og svar


 
 
1.  Hvordan ble farskap fastsatt før DNA-analyser? svarknapp1.jpg (1338 bytes)
2.  Hvor nøyaktig er en DNA-test? svarknapp1.jpg (1338 bytes)
3.  Kan en DNA-test tas uten medvirkning fra mor? svarknapp1.jpg (1338 bytes)
4.  Hva hvis testpersonene er i familie med hverandre? svarknapp1.jpg (1338 bytes)
5.  Kan hår brukes? svarknapp1.jpg (1338 bytes)
6.  Er en prøve tatt fra munnhulen nøyaktig? svarknapp1.jpg (1338 bytes)
7.  Må jeg ha en henvisning fra lege for å ta en DNA-test? svarknapp1.jpg (1338 bytes)
8.  Må prøvene tas på samme tidspunkt? svarknapp1.jpg (1338 bytes)
9.  Kan prøvene forveksles? svarknapp1.jpg (1338 bytes)
10. Hvor gammelt må barnet være? svarknapp1.jpg (1338 bytes)
11. Hvordan foregår selve DNA-analysen? svarknapp1.jpg (1338 bytes)

 


 

1.   Hvordan ble farskap fastsatt før DNA-analyser?

 
1920: Øyne og hårfarve, ørenes form og forekomst av arvelige sykdommer.
 
1925: Begynner man å sammenligne blodtypene, A, B og 0. På denne måten kunne man utelukke 15% av feiaktige utpekte fedre.
 
1930: Utvides testene med ulike undergrupper til blodtypene. Vevsprøver sammenlignes,hvilket fører til at mer enn halvparten, ca. 53,1% av feilaktige utpekte fedre som utelukkes av testen.
 
1975: Blodprøver har blitt katalogisert i stadig mindre grupper, og legene kan utelukke 88,5% av feilaktige utpekte fedre.
 
1991: De første DNA-analysene kommer. Selv om de ikke anvendes i alle tilfellene, kan nå 99,97% av feilaktige fedre utelukkes.
 
1994 - : Nå anvendes kun DNA-analyser, og sikkerheten i testen er beregnet til 99,999%.
Tilbake.jpg (1596 bytes)

2. Hvor nøyaktig er en DNA-test?

 
En DNA-test er den mest nøyaktig form for farskapstest. Hvis DNA-mønsteret mellom barnet og den aktuelle far ikke stemmer overens, så er der ingen (0%) sannsynlighet for at han er far til barnet - det er med andre ord umulig, at han kan være far til barnet.
Hvis DNA-mønsteret stemmer overens, kan sannsynligheten beregnes til 99,999% eller mer for at han er far til barnet.
Tilbake.jpg (1596 bytes)

3. Kan en DNA-test tas uten medvirkning fra mor?

 
Ja, en DNA-test er så nøyaktig en metode, at analysen kan tas uten at mor medvirker. Hvis DNA-mønsteret mellom barnet og den aktuelle far ikke stemmer overens, så er det ingen (0%) sannsynlighet for at han er far til barnet - det er med andre ord umulig, at han er far til barnet.
Hvis DNA-mønsteret stemmer overens kan sannsynligheten beregnes til 99% eller mer for at mannen er far til barnet. Hvis mor deltar med en prøve, kan sannsynligheten beregnes til 99,9% eller mer.
Tilbake.jpg (1596 bytes)

4. Hva hvis testpersonene er i familie med hverandre?

 
Der kan f.eks. være tale om at to brødre kan være far til barnet. I slike tilfeller, hvor det er familiemessige bånd, bør dette opplyses, fordi personer, som er i familie med hverandre har mer DNA-materiale til felles.
Tilbake.jpg (1596 bytes)

5. Kan hår brukes?

 
DNA-test på grunnlag av hår er noe vanskelig. På et hår er selve hårsekken det beste å bruke, ellers skal laboratoriet bruke for mye tid med å finne tilstrekkelig DNA-materiale i selve håret. Hårsekken er den del av håret, som sitter nede i hodebunnen. Hårsekken er best, når den er tatt levende, og det vil si, at håret skal være trukket (plukket) ut - ikke bare falt av. Hvis hårene er "høstet" på denne måte, er 10-20 hår nok til en test.
Hvis du finner hår på hodeputen eller i en hårbørste, så er det høgst sannsynlig hår, som selv er falt av, fordi hårsekken er død. Det er dessverre temmelig vanskelig å trekke brukbart DNA ut av en "selvdød" hårsekk. Hår kan altså brukes, men det må være "plukkede" hår.
Tilbake.jpg (1596 bytes)

6. Er en prøve tatt fra munnhulen nøyaktig?

 
Det genetiske materiale, som heter DNA, er det samme i alle kroppens celler.
Prøven tas av innersiden av kinnen (munnhulen) med en vattpinne. På denne måte løsnes noen celler fra slimhinnen på innersiden av kinnen, og disse celler setter seg fast i vattpinnen.
Det gjør ikke vondt å ta prøven, og prøven kan tas mens barnet sover. Denne metode kan brukes til både barn og voksne.
Vattpinnen skal være laget av et syntetisk materiale eller være en steril bomullpinne.
Tilbake.jpg (1596 bytes)

7. Må jeg ha en henvisning fra lege for å ta en DNA-test?

 
Nei. Selv om vi gjerne samarbeider med din lege eller din advokat er det ingen krav til at få tatt en DNA-test.
Tilbake.jpg (1596 bytes)

8. Må prøvene tas på samme tidspunkt?

 
Nei. Vi kan arrangere, at prøvene tas uavhengig av hverandre. Den voksne person kan foreta testen først og sende prøven med det samme. DNA-materialet tas av prøven og oppbevares. Deretter kan barnets DNA-prøve tas. DNA-materiale er fullstendig stabilt, når det først er innsamlet.
Tilbake.jpg (1596 bytes)

9. Kan prøvene forveksles?

 
Hver prøve blir lagt i en konvolutt med sitt eget identifikasjonsnummer (ID nummer). Alle prøvene blir holdt sammen ved hjelp av disse ID numrene.
Tilbake.jpg (1596 bytes)

10. Hvor gammelt må barnet være?

 
Der er ingen begrensninger med hensyn til alder. Barnet kan være nyfødt.
Metoden med blodprøver krevde at barnet var minst seks måneder gammel. Barnet skulle også tåle at det ble tatt to store blodprøver. Det kan være et problem med små barn.
En DNA-test krever kun noen ganske få celler fra innersiden av kinnen, som tas med en vattpinne uten at barnet tar skade.
Tilbake.jpg (1596 bytes)

11. Hvordan foregår selve DNA-analysen?

 
DNA-materialet tas med en vattpinne. Enzymer brukes til at klippe det mikroskopiske DNA-materiale i stykker. Dette foregår på molekylnivå. Disse DNA-fragmenter plasseres i en gele og det settes til en svak strøm. Strømmen fører DNA-fragmentene mot den ene polen. De minste fragmentene kommer lengst og de største vandrer den korteste vei. DNA-fragmentene sorteres på denne måte.
De sorterende DNA-fragmenter overføres til en membran av nylon, hvor de føres sammen med noen merkede DNA-markører. DNA-markørene kan identifisere og binde seg til et spesielt stykke at testpersonens DNA-materiale. Nylonmembranen legges over fotografisk film og deretter fremkaldes et bilde med små sorte DNA-bånd. Disse DNA-bånd danner et unikt mønster. Halvdelen av barnets DNA-bånd stemmer overens med mors DNA-bånd, og den anden halvdel stemmer overens med fars DNA-bånd. Hver DNA-markør identifiserer et bestemt område. Denne metode gjentas flere ganger med flere DNA-markører. Således identifiseres forskjellige områder av DNA-materialet, som har tydelige mønstre, og der oppnås en nøyaktighet på mer enn 99,9%.
Tilbake.jpg (1596 bytes)

 

    

20©01
       DNA-Test Norge  

   Postboks 2032, 9265  TROMSØ

Tlf.: 77 68 21 58

www.dnatest.no